Dyslekxsi gutta på haiketur

Tirsdag den 22. april ble hele festivalklassen sendt til kulturhuset i Arendal for en siste gang. Når skoledagen var over, hadde hele klassen blitt så mye som 5% smartere når det kommer til lysteknikk.

I det hele gjengen var på vei til minibussen for å reise tilbake igjen, kom Eirik og Ali frem til at de ikke ville ta en så lett utvei. De skulle dra på et lite eventyr, nemlig haike helt til Gjeving. De kjøpte slush. Deretter gikk de inn på Kiwi for å hente et stykke papp, som de skulle bruke til å skrive navnet på destinasjonen på. Entusiastiske og glade, satt de i gang med å konstruere skiltet. Etter å ha møtt blikket til den vakre kvinnen bak kassen, fikk Ali prestasjonsangst og glemte nemlig R’en i Tvedestrand. Destinasjonen ble da Tvedestand, og det kunne de jo ikke ha noe av.

“Null stress, dette fikser vi.” tenkte Ali, og skrev på R’en, som han deretter plasserte helt feil. Uten å hadde lagt merke til det, dro de ut i gatene med et skilt der det stod “Tvedesrtand”.

Null stress ble det, ettersom de fikk sin første haik av noen tydelig berusede mennesker. Det første de la merke til de satt seg inn i bilen, var at han som satt i passasjersetet drakk tuborg. Etter et godt kvarter, mumlet kvinnen bak rattet “Hæ? Drikker du øl nå?”, noe som gjorde både Eirik og Ali ganske bekymret, med tanke på at reaksjonsevnen hennes var svekket som en fisk på land. Noen korte minutter senere, påpekte hun at hun hadde fått bilsertfikatet for en uke siden, noe som ikke gjorde situasjonen bedre. Til tross for at de var litt ustabile, og muligens narkomane, var det et hyggelig møte for Eirik, fordi paret hadde tilbringt deler av livet sitt i byen mellom de syv fjell, nemlig Bergen. Overraskende nok, hadde paret konvertert til Arendals dialekt.

Etter en 20 minutters lang biltur, fylt med usikkerhet og redsel, kom de frem til første destinasjon. Tvedesrtand. Deretter kjøpte de mer slush. Ali lånte rullebrettet til en unge ved butikken, noe som ikke var så lurt med tanke på at han hadde forstuet noen tær noen dager før. Eirik gikk videre, og Ali kom haltende etter. Det var en varm og solrik dag, som de utnyttet ved å sitte nede ved brygga og drikke slush, før de fortsatte ferden videre.

De gikk inn på Kiwi igjen, på jakt etter en nytt stykke papp. De møtte en hyggelig ansatt med afrikansk opprinnelse, som med glede hentet et stykke papp til dem. Dette var tydeligvis papp som ble brukt til å frakte bananer fra Amazonas en gang i tiden. Men på Kiwi i Tvedesrtand, var det jo en skallet mann i middelalderen som satt bak kassen, i motsetning til den vakre kvinnen i Arendal. Og det førte til at Ali klarte å skrive navnet på neste destinasjon helt feilfritt.

Neste destinasjon var Gjeving.

De gikk ut på veien, og stod der i rundt fire minutter, før en hyggelig snekker i 50-årene plukket dem opp og sa at de kunne sitte på et lite stykke. De satt og pratet om livet, og før de visste ordet av det, var de kommet frem til Lyngør skiltet. Der takket de for seg. Og i det han kjørte videre, innså de at det var ekstremt lite biltrafikk, noe som gjorde haikingen vanskelig. Bare et øyeblikk senere, kom det en gul maxitaxi kjørende. Så snill som sjåføren var, reagerte hun på tommelen de holdt ut med en eneste gang, stoppet og plukket dem opp. Det kan hende at hun stoppet på grunn av deres skjeve tomler, som skyldes trang fødsel.

Det som var morsomt med at de ble plukket opp av denne kvinnen, var at de hadde blitt plukket opp av mannen hennes ifjor. Hun kjørte dem helt til krysset like før joker. Derfra begynte de sakte men sikkert å bevege seg mot skolen. Men de kom frem til at det var for dumt å bruke det fremkomstmiddelet kalt bein, når de kunne vente på en ny bil som de kunne vise den usedvanlige tommelen sin til.

Som dere sikkert vet, er det ikke toaletter i nærheten. Derfor urinerte de i noen refleksstenger som var satt opp langs veikanten. Få sekunder senere, kommer det en hyggelig, og ikke minst pen blondine i en rød, liten bil. De satt på helt til krysset inn mot skolen, og derfra følte ungdommen seg friske nok til å kunne gå den siste strekningen til skolen. Men da kom Marie og Henriette cruisende i sin fantastiske cabriolet. De spurte om de ville sitte på til skolen, og det takket guttene ja til, med et bredt smil rundt munnen, og tok dobbelt bakover salto inn i baksetet.

Overlykkelige og smilende kom Eirik og Ali frem til skolen, der de fortsatte eventyret sitt på daglig basis.